Søk i Orakelet: hele orakelet-Helse & SamlivFamilie & Venner Kjærlighet Kropp & Helse Psykologi Seksualitet Kultur & FritidFilm Hobby Litteratur Mat & Drikke Mote Musikk Personalia Reise Spill Sport Språk Samfunn & HistorieFilosofi Geografi Historie Media Politikk Religion Samfunn Yrke & Utdanning Økonomi Teknologi & VitenskapData Elektronikk Matematikk Mobil Naturfag Transport

Ok, for meg er dette veldig omfattende. Halvparten av mine tanker går ut på dette. Jeg sitter og grubler og grubler og prøver å finne ut av det, men for meg er det vanskelig. Jeg kunne altså skrevet flere sider om dette. Men jeg skal gjøre det så kort som mulig. Jeg får bare begynne med å si at det gjelder mine foreldre, som er skilt og mitt forhold med min mor. Jeg føler at jeg har mistet tryggheten jeg hadde for en del år siden, før moren min kjøpte hus med en norsk mann jeg mislikte grundig. Jeg var ikke enig med ham i noe som helst, og vi kranglet stadig (holdt nesten på å komme i en slåsskamp med han faktisk en gang). Dette tror jeg var for å beskytte min mor når de kranglet. Men nå som jeg begynner å se det hele fra et ytre perspektiv, etter å ha snakket med min far, begynner jeg å forstå at det de kranglet om var like mye moren min sin skyld. [...] Akkurat nå er det en del tanker som surrer vilt oppi hodet på meg, fordi det er så mye jeg har tenkt på gjennom disse 5-6 årene med en utrygg følelse. Tankene mine har begynt å samle seg nå etter at jeg har fått et bedre og løsere forhold med min far. Jeg har sammenliknet atmosfæren hos ham med atmosfæren her hos moren min. Jeg føler at alle forhold mamma har virker så stramme. [...] Jeg føler meg så stresset f.eks. når jeg er på skolen og på trening, at jeg ikke klarer å leve i en sosial verden rett og slett. Jeg føler at alle mine forhold er så vanskelige når jeg er hos mamma. Men når jeg er hos faren min, og jeg f.eks. inviterer noen dit, føler jeg en MYYEEE mer avslappet atmosfære og forhold med dem. [...] Jeg føler også et stort ansvar for min lillesøster. Det virker som om moren min ikke tar særlig ansvar over henne, så jeg føler jeg må gjøre det. [...] Jeg føler jeg trenger en psykologi-time, men faren min sier det er nok å ta en alvorsprat med mamma så vil resten gå av seg selv. Men jeg føler at det for usikkert. Hva skal jeg gjøre? Det jeg jakter på nå er å bli like trygg hos min mor, som jeg er hos min far. Tror du det er nok å ta en prat med moren min, eller vil det gå altfor mye inn på henne? Det tror jeg det gjør. Og jeg vet ikke om hun er i stand til å forandre seg så mye. [...] Jeg syns det er galt at hun gjør alt for meg og lillesøsteren min. Jeg vil at hun skal gjøre ting for seg selv og tenke på seg selv! Men samtidig bry seg om meg og min lillesøster. Og ta mer ansvar for henne enn meg. [...] Og jeg føler liksom ikke at jeg bare kan dra til faren min hele tiden, siden det kan få moren til å føle at jeg har det bedre hos ham enn hos henne, og føler at hun mister meg. Jeg elsker henne jo.

Gjengivelsen av spørsmålet er kraftig forkortet, svaret er dog basert på hele spørsmålet. -red.

  Spørsmålet ble stilt av en 16 år gammel gutt fra Oslo.

Obs!
Dette svaret er mer enn 3 måneder gammelt, og kan derfor inneholde feilaktig informasjon. Redaksjonen er i ferd med å gjennomgå alle gamle svar, men har ikke rukket å validere dette svaret ennå.

Først og fremst er det trist å lese at du ikke føler deg trygg sammen med moren din - men det høres ut som om du er veldig ansvarsfull og klok, og du bryr deg om de rundt deg. Og det er bra at du har et godt forhold til faren din.

Den forelderen man bor hos, opplever man hverdagslivet sammen med, man opplever de tunge tingene, de kjedelige tingene, og slike ting som livet ofte består av, og dermed blir forholdet til denne personen preget av dette også. På den annen side virker det som om det er mer enn dette som ikke fungerer mellom deg og din mor,

Det kan godt tenkes at din fars forslag fungerer. Det er vanskelig å ta opp slike ting med noen man er glad i, men det er kanskje den eneste måten å rydde opp på. Dessuten er det viktig at din mor tar ansvar for dem hun faktisk er der for, nemlig deg og din lillesøster. Dette ansvaret er en følge av det å få barn, og det er ikke ditt ansvar - det er hennes.

Det å snakke med en utenforstående om slike problemer, kan ofte være nyttig. Da kan du få hjelp til å sortere tankene dine, og sette ting i perpektiv. Du kan for eksempel kontakte Nic Waals institutt som jobber med barne- og ungdomspsykiatri. De vil kunne svare på hva slags tilbud du kan få, og evt. priser. Du kan også snakke med legen din, som kan skrive en henvisning til psykiater eller psykolog for deg. Legen din kan også fungere som en samtalepartner dersom du ønsker det.

Besvart: 17.01.2005
Feilmeld svaret