Søk i Orakelet: hele orakelet-Helse & SamlivFamilie & Venner Kjærlighet Kropp & Helse Psykologi Seksualitet Kultur & FritidFilm Hobby Litteratur Mat & Drikke Mote Musikk Personalia Reise Spill Sport Språk Samfunn & HistorieFilosofi Geografi Historie Media Politikk Religion Samfunn Yrke & Utdanning Økonomi Teknologi & VitenskapData Elektronikk Matematikk Mobil Naturfag Transport

Jeg går nå siste året mitt på videregående skole, almenn VK2. Og jeg må bare innrømme jeg er utrolig lei! Det som er, er at jeg ikke får lov av mamma og pappa å ta et friår til neste år, selvom jeg føler jeg trenger det, så jeg kan komme sterkere tilbake året etter. Men om jeg tar dette friåret, må jeg flytte ut - for godt, og det virker som, om de bannlyser meg pga. dette! Jeg syns ikke dette er realt. Hva skal jeg gjøre?

  Spørsmålet ble stilt av en 18 år gammel kvinne fra Vestfold.

Obs!
Dette svaret er mer enn 3 måneder gammelt, og kan derfor inneholde feilaktig informasjon. Redaksjonen er i ferd med å gjennomgå alle gamle svar, men har ikke rukket å validere dette svaret ennå.

Hvis du virkelig er lei må du snakke skikkelig med de, og få de til å forstå at du ikke er motivert for å begynne rett på studier. Forbered deg godt før du snakker med dem, og ha mange gode argumenter på laget!

For det første må du ha en plan for hva du skal gjøre det året. Tenk gjennom konsekvensene av planen din, og legg det frem for dem på en rolig og saklig måte. Kanskje vil du på Folkehøyskole? Kanskje vil du et år til utlandet som Au Pair eller noe annet? På folkehøyskole bygger du opp en ny vennegjeng, du får drevet med ting du liker godt, du modnes av å bo borte et år osv. Som Au Pair bygger du deg et internasjonalt nettverk, du lærer deg et språk flytende og får masser nyttig livserfaring.

Fortell dem hvorfor du vil det, hva du vil oppnå, hva du forventer. Gjør litt research på nettet om det du ønsker deg, så har du noe skikkelig å legge frem, med kostnader, tidsanslag og annen info.

Et annet godt argument kan være at du ikke er helt sikker på hva du vil jobbe med, at du er redd for å begynne på et studie du ikke vil ta når det kommer til stykket og hopper av halvveis. Eller at du utdanner deg til noe du overhodet ikke kunne tenke deg å jobbe med. Du er enda ung, så du har enda litt tid til å finne ut hva du vil.

Hvis det du har sagt bare er litt flytende, litt "vet ikke hva jeg vil, må jobbe litt og sånt" er det ikke så rart de er skeptiske, men med litt god argumentasjon kan det gå helt fint, særlig hvis de ser at det du vil er nyttig for deg videre.

Alternativt kunne du kanskje sjekket studiemuligheter i utlandet? Antakelig vil motivasjonen for å begynne å studere et helt annet sted enn der du er oppvokst være mye større enn for å begynne rett på din lokale høyskole?

Og til slutt kan du fortelle dem at om de kaster deg ut hjemmefra, noe de antakelig ikke vil gjøre selvom de truer med det, vil det bli veldig vanskelig for deg å begynne å studere, for da vil du måtte jobbe for å tjene penger til å leve for.

Besvart: 14.10.2005
Feilmeld svaret