Obs!
Dette svaret er mer enn 3 måneder gammelt, og kan derfor inneholde feilaktig informasjon. Redaksjonen er i ferd med å gjennomgå alle gamle svar, men har ikke rukket å validere dette svaret ennå. Grunnlovens §2 i Norge fastslår at alle innbyggerne i Norge har "fri Religions[ut]øvelse". Det er forøvrig få konkrete og klare regler som regulerer hva et trossamfunn kan mene og gjøre. For trossamfunn utenfor Den norske kirke (som styres av en egen lov siden det er en statskirke) er den sentrale loven "Lov om trudosmssamfunn og ymista anna" som trådte i kraft 1. januar 1970. §§ 1 og 13 slår fast at alle har rett til å drive religiøs virksomhet alene eller sammen med andre og stifte trossamfunn så lenge læren eller virksomheten (det arbeidet som utføres) ikke er i strid med lov og sømd/moral.
Hva som måtte være i strid med moralen, endres over tid og det brukte begrepet er derfor med vilje gjort diffust.
Det som er i strid med loven er relativt enkelt å finne frem: Visse former for rituell slakting (kosher og halal) er forbudt i Norge fordi de for eksempel strider mot dyrevernloven og regler om slakt av dyr; kjønnslemlestelse av kvinner er også forbudt (selv om begrunnelsen for handlingen nok er mer tradisjonelt begrunnet enn religiøs). Det er også begrensinger for hvem som kan være medlemmer og hvilke plikter enkeltmedlemmer kan påta seg:
En 15-åring skal kunne melde seg inn eller ut av et trossamfunn (§3), men må vente til han eller hun er over 20 for å kunne gå inn i religiøse ordner (f. eks. munke- eller nonnekloster), som det står i §4. Navnet på trossamfunnet må ikke kunne forveksles med andre registrerte trossamfunn (§12). Utover dette er det langt på vei fritt frem til å tro og mene hva en vil. Når det gjelder hvilken "makt" et trossamfunn har i samfunnet, så avhenger det delvis av størrelsen (antall medlemmer), historikk, om det er en statskirke, tilgjengelige ressurser og hvor mottakelig samfunnet ellers er for de synspunktene som trossamfunnet kommer med (på samme måte som for alle meningsbærende organisasjoner).
En rik statskirke med mange medlemmer, med medlemmer eller prester som er gode til å uttrykke seg og som kommer med utsagn som i måte og innhold fenger eller finner gjenklang i befolkningen, vil selvsagt ha mer innflytelse (eller makt) enn en liten fattig menighet med sterkt avvikende meninger. Besvart: 29.04.2006
Feilmeld svaret | 
Spørsmålet ble stilt av en 17 år gammel gutt fra Stavanger.
