Obs!
Dette svaret er mer enn 3 måneder gammelt, og kan derfor inneholde feilaktig informasjon. Redaksjonen er i ferd med å gjennomgå alle gamle svar, men har ikke rukket å validere dette svaret ennå. Å være gudfar er det samme som å være fadder. Det er en tillitserklæring å bli spurt om å være fadder. Barnets foreldre vil gjerne ha faddere som kan bety noe positivt for barnet, som kan følge det i oppveksten og være en voksenperson som bryr seg om barnets beste. I Den norske kirke skal en fadder være vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. Tradisjonen med faddere går helt tilbake til det andre århundre da barn av kristne martyrer fikk nye "foreldre". I flere hundre år var det vanlig i vår kirke at en av fadderne bar barnet til døpefonten. Noen steder praktiseres denne skikken fortsatt. Å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men den er ikke riktig. Besvart: 23.06.2007
Feilmeld svaret | 
